Levende fäboder i Dalarna – en charterreise til fäbodene i skogen

Fäbodene i Sälen og Västerdalarna forteller historien om hvordan mennesker, dyr og landskap formet livet i skog- og fjellområdene. Her kan du lese om hvordan landsbyer oppstod, hvordan fäbodene ble brukt og hvor du fortsatt kan besøke levende fäboder i dag.

Sälenfjellene om vinteren er en fantastisk opplevelse. Her møtes sport og natur i én og samme pakke. Men hvordan er det resten av året? La meg berolige deg: Sälen finnes her hele året.

Noe som er ganske unikt for Dalarna, Hälsingland og Jämtland er fäbodene. Den levende fäbodkulturen er faktisk så spesiell at den nylig har blitt tatt opp på UNESCOs liste over menneskehetens immaterielle kulturarv.

Og det er virkelig noe spesielt når man hører bakken riste av frittgående fjellkyr som kommer ned gjennom skogen for melking. Noen av dem stopper til og med nysgjerrig for å se hvilken bil som nettopp har stoppet. En bil med kufanger.

Det høres vel fint ut?

Men la oss starte fra begynnelsen.

Landsbyenes oppkomst

Fäboder ville ikke eksistert dersom det heller ikke fantes landsbyer. Så hvor kom landsbyene fra? Ingen har oppfunnet landsbyer – de har rett og slett oppstått med tiden. Ingen har noen gang tenkt på å ta patent på dem.

I begynnelsen fantes bare øde skog, myggfylte våtmarker og et og annet fjell. I dalene mellom fjellene rant vann: små bekker, men også større elver. En av dem er Västerdalälven.

Noen steder hadde den slyngende elven etterlatt sand- og grusbanker – såkalte «örar» – der jorden var mykere og lettere for kulturplanter å slå rot i.

Også mennesker slo seg ned på steder der jorden kunne dyrkes, der det fantes vann, skog til byggematerialer – og etter hvert også transportveier. Når man først hadde funnet et slikt godt sted og bygget sitt hus, tok det ikke lang tid før andre flyttet dit i passende avstand. Sammen kunne man samarbeide om jordbruk, husdyrhold og fremstilling av redskaper. Nærheten mellom naboer ga også beskyttelse mot ville rovdyr. For at alt skulle fungere rettferdig og effektivt delte man opp jorden og innførte systemer der åkrene fikk hvile i brak.

Fäbodenes oppkomst

Landsbyer vokser. Folk flytter inn, familier får barn og behovet for husdyr øker. Marken rundt landsbyen ble etter hvert for liten til å holde dyr hele året. Løsningen ble å drive kyr, geiter og av og til sauer ut til beiteområder lengre borte, noen ganger flere mil fra landsbyen. Der bygde man små sommerbosetninger – fäboder – der dyrene kunne beite i skogen og på fjellengene om sommeren og legge på seg før de ofte harde vintrene. Fäbodene tilhørte landsbyen, og fäbodstintaen ble valgt fordi hun kunne ta seg av dyrene, kjerne smør, lage ost og vokte landsbyens rikdom.

Man kunne si at vandringen opp til sommeroppholdet ved fäbodene og livet der var litt som en charterreise – for kyr, geiter og fäbodstintor. All inclusive.

Stintaen kalte på dyrene med en neverlur eller ved å kula. Kyrne var ofte svært motiverte til å komme – ved fäboden ventet jo melking. Kulningen bar stemmen langt over skog og myr og ble derfor også en måte å kommunisere mellom ulike fäboder. Og kanskje var det like greit at kulningen var uten ord. Kyrne forstod i hvert fall at det var tid – de forstod kulningen.

Men hva med andre tobeinte da?

Dialekter, språk og mål

Musikk, som i neverlurens dype toner eller kulningens klare stemmer, er universell. Alle forstår den – i motsetning til menneskers tale. I Dalarna blir dette ekstra tydelig. Forskjellene kan være store – selv mellom nærliggende landsbyer.

Tidligere var landsbyene ofte isolert fra hverandre. De lå i ulike daler, noen ganger flere mil fra hverandre. Med tiden utviklet derfor hver landsby sine egne dialekter og talemåter. Et slikt mål er älvdalsmål – eller övdalsk – som snakkes i Älvdalen. Älvdalsk er så annerledes at mange språkforskere mener at det egentlig er et eget språk. Man kan ikke si at älvdalsk har utviklet seg fra svensk. Snarere at det svenske språket har endret seg og blitt enklere, mens övdalsk er den mer konservative varianten som har beholdt mange eldre trekk.

Akkurat som Transtrandsmålet, som snakkes av Sälenfjellenes opprinnelige innbyggere. Også Malung-dialekten kan høres nesten uforståelig ut for den som ikke er oppvokst med den. Noen i familien Andersson snakker Malung-dialekt når det trengs. Spør bare Mats. An ä en reji dalkall.

I lang tid skulle alle snakke rikssvensk, og dialekter ble ikke tillatt i undervisningen. Derfor var mange i ferd med å dø ut. Vinden har imidlertid snudd, og i dag gis det undervisning i disse lokale språkene igjen.

Skråspråk

Noen språk utviklet seg lokalt, men også innen bestemte yrker. Handelsreisende fra Nord-Dalarna (de som solgte knapper og sytilbehør) snakket knoparmoj med hverandre. Knop = knapp, Moj = jente.

Et annet eksempel er skinnarmål – et slags hemmelig språk som skinnhandlere brukte for å kunne snakke sammen uten at kundene forstod. Slik kunne de i teorien lure kundene – hvis de ville. Folk i Dalarna er imidlertid driftige og redelige, så her lurer vi ingen.

Fäboder i dag

Det har funnet opp mot 200 fäboder i Sälen og Malung. Det var i en tid da rundt 80 % av befolkningen levde av jordbruk. I dag er andelen under 2 prosent.

Med melketanker og modernisering av landbruket har behovet for fäboder blitt mindre, og bare noen få finnes igjen.

Ikke fordi de egentlig trengs lenger, men som levende kulturarv. Slik kan du fortsatt besøke en levende fäbod i Dalarna og få et glimt av hvordan Sverige en gang var. At besøkende ofte kan kjøpe ekte lokalprodusert ost og smør er en ekstra bonus.

Fäbodene er ikke bare historie – de er fortsatt en levende del av landskapet i Dalarna.

Her kan du besøke levende fäboder i Dalarna

Hva med Gruvens fäbod?

Jo, selve stedsnavnet finnes fortsatt – ikke minst fordi bussholdeplassen heter det. Men det er lenge siden det fantes en ekte fäbod der. I dag finnes det flere overnattingssteder i området. Noen bor hos oss, og vi ønsker gjerne flere velkommen.

I Gruven har vi nemlig den første hytta vi bygde for utleie i 1987:
Gruven-hytta med tre leiligheter og plass til totalt 24 gjester.

Ved vår Tangenhytte i Sälfjälltangen har det aldri vært noen fäbod, men der har vi to leiligheter med plass til 20 gjester.

Hvis du kommer til Sälen om sommeren, bør du benytte anledningen til å besøke de levende fäbodene. Det er absolutt verdt utflukten.

Velkommen til Sälen – året rundt.