Levende fäbodar i Dalarna – en historisk reise til setrene nær Sälen

Fjellkuer fotografert ved Karl-Tövåsens seter nord for Rättvik.

Setrene i Sälen og Vest-Dalarna forteller historien om hvordan mennesker, dyr og landskap formet livet i skogs- og fjellbygdene. Her kan du lese om hvordan bygdene oppstod, hvordan setrene ble brukt, og hvor du fortsatt kan besøke levende setre i dag.

Fakta: Hva er en fäbod?

  • En svensk fäbod er det samme som en norsk seter. Det er et sommeroppholdssted dit husdyr ble drevet på beite.
  • Tradisjonen var vanlig i skogs- og fjellbygder i Dalarna, Hälsingland og Jämtland.
  • Om sommeren bodde ofte en seterjente der og tok seg av dyrene.
  • Melken ble foredlet direkte til smør, ost og myseost.

Sälenfjellene om vinteren er en fantastisk opplevelse. Her møtes sport og natur i én og samme pakke. Men hvordan er det resten av året? La meg berolige deg: Sälen er her hele året.

Noe som er ganske unikt for Dalarna, Hälsingland og Jämtland, er setrene. Den levende seterkulturen er faktisk så spesiell at den nylig ble tatt opp på UNESCOs liste over menneskehetens immaterielle kulturarv.

Og det er virkelig noe spesielt når man hører bakken vibrere av frittgående fjellkuer som kommer ned gjennom skogen for melking. For ikke å snakke om de nysgjerrige dyrene som stopper opp for å se hvilken bil som nettopp har kommet. En bil med kufanger.

Det høres vel fint ut?

Men la oss begynne fra starten.

Bygdenes opprinnelse

Setrene ville ikke eksistert dersom det heller ikke fantes bygder. Så hvor kom bygdene fra? Ingen har funnet opp bygder – de har rett og slett oppstått over tid. Ingen har noensinne tenkt på å ta patent på dem.

🏛️ Seterkulturen og UNESCO

  • Den levende nordiske seterkulturen ble i 2024 tatt opp på UNESCOs liste over immateriell kulturarv.
  • Land: Sverige og Norge
  • Begrunnelse: Bevarer tradisjonelt husdyrhold, mathåndverk, kulokk, kulturmiljøer og biologisk mangfold.

Seterkulturen er en flere hundre år gammel nordisk tradisjon der husdyr føres til sommerbeiter i skogs- og fjellområder. I 2024 ble tradisjonen anerkjent av UNESCO som levende immateriell kulturarv.

I begynnelsen fantes det bare øde skog, myggfylte våtmarker og enkelte fjell. I dalene mellom fjellene rant vann: små bekker, men også større elver. En av dem er Västerdalälven.

På enkelte steder hadde den slyngende elven etterlatt seg sand- og grusbanker – såkalte «ører» – der jorden var mykere og lettere for kulturplanter å slå rot i.

Også mennesker slo seg ned på steder der jorden kunne dyrkes, der det fantes vann, skog til byggematerialer og etter hvert transportveier. Når noen først hadde funnet et slikt fantastisk sted og bygget sitt hus, tok det ikke lang tid før andre flyttet dit i passende avstand. Sammen kunne de samarbeide om jordbruk, husdyrhold og fremstilling av redskaper. Nærheten til naboene ga også beskyttelse mot ville rovdyr. For at alt skulle fungere rettferdig og effektivt, delte man opp jorden og innførte systemer der åkerland fikk ligge brakk.

Setrenes opprinnelse

Fakta: Seterjenta

  • Seterjenta var kvinnen eller jenta som bodde på seteren om sommeren.
  • Hun hadde ansvar for å gjete husdyrene og melke kyr og geiter.
  • Melken ble foredlet direkte til smør, ost og myseost.
  • Seterjenta brukte ofte kulokk eller neverlur.
  • Arbeidet krevde både kunnskap og selvstendighet.

Bygder vokser. Folk flytter inn, familier får barn og behovet for husdyr øker. Jorden rundt bygda ble etter hvert for liten til å holde husdyr året rundt. Løsningen ble å drive kyr, geiter og iblant sauer til beitemarker lenger unna, noen ganger flere mil fra bygda.

Der bygde man små sommerbosetninger – setre – der dyrene kunne beite i skogen og på fjellengene om sommeren og legge på seg før de ofte strenge vintrene. Setrene tilhørte bygda, og seterjenta ble valgt fordi hun kunne ta seg av dyrene, kinne smør, yste ost og vokte bygdas rikdom.

Man kunne si at flyttingen til sommeroppholdet på seteren og livet der var en slags charterreise – for kyr, geiter og seterjenter. All inclusive.

Seterjenta kalte på husdyrene med en neverlur eller ved å lokke med kulokk (svensk: kulning). Kyrne var ofte svært motiverte for å komme – på seteren ventet jo melking. Kulokken bar stemmen svært langt over skog og myr og ble derfor også en måte å kommunisere mellom ulike setre på.

Og kanskje var det like greit at kulokken var ordløs. Kyrne skjønte i alle fall at det var på tide – de forstod signalet.

Men hva med de andre tobente?

Her kan du besøke levende setre i Dalarna

Seter Kommune / område Type virksomhet Åpningstider (typisk)
Arvselens levende seter Malung Levende seter, dyr, omvisning Etter avtale 070-690 44 89
Lindvallens seter Sälen Dyr, aktiviteter, kafé Sesongåpent (sommer)
Karl-Tövåsens levende seter Rättvik Omvisninger, seterprodukter Sommer uke 28–29 ons.–søn. 12–16 070-232 65 25
Prästbodarnas seter Rättvik Setermiljø, hytter, butikk Sommer / varierende
Ärteråsens setre Rättvik Seterkafé, aktiviteter Sommer ca. 12–16 daglig
Grejsans seter Falun / Enviken Kulokk-kurs, arrangementer Sommer / etter avtale
Nysjöns seter Falun Dyr, seterprodukter Juni–august
Skallskogs seter Leksand Seterdager, mat Sommer ved arrangementer
Kättboåsens seter Mora Dyr, aktiviteter Sommerhelger
Torrlids levende seter Älvdalen Tradisjonell seterdrift Varierende
Bastbergets setre Gagnef Kulturreservat, seterdrift Sesongåpent
Ljusbodarnas seter Leksand Tradisjonell seterdrift Sommer

Gruvens seter, da?

Jo, selve stedsnavnet finnes fortsatt, ikke minst fordi bussholdeplassen heter det. Men det er lenge siden det lå en ekte seter her. I dag finnes det flere overnattingssteder i området. Noen bor hos oss, og vi ønsker gjerne flere velkommen.

I Gruven har vi nemlig den første hytta vi bygde for utleie i 1987: Gruven-hytta med tre leiligheter og plass til totalt 24 gjester. Ved vår Tangen-hytte, som ligger i Sälfjälltangen, har det aldri vært noen seter, men der har vi to leiligheter med plass til 20 gjester.

Hvis du besøker Sälen om sommeren, bør du benytte anledningen til å besøke de levende setrene. Det er en utflukt som absolutt er verdt turen.

Du kan også ta en mer digital utflukt til sidene våre, hvor vi gir tips om og lenker til vinteraktiviteter, innendørsaktiviteter, naturopplevelser, shopping, servicetilbud og smaksopplevelser.

Velkommen til Sälen – året rundt

Vanlige spørsmål om setre i Dalarna

Hva er en seter?

En seter er en sommerboplass dit kyr, geiter og av og til sauer ble drevet for beite i sommerhalvåret. Seterdriften gjorde det mulig å bruke skogs- og fjellbeiter samtidig som åkrene i bygda ble spart til høy og korn.

Hva gjorde en seterjente?

Seterjenta hadde ansvar for dyrene på seteren om sommeren. Hun gjette buskapen, melket kyr og geiter og laget smør, ost og myseost. Arbeidet krevde både kunnskap, selvstendighet og ansvar.

Hva er kuling?

Kuling er en tradisjonell nordisk lokkesang som ble brukt for å kalle hjem husdyrene eller kommunisere mellom setre. De høye tonene kunne høres flere kilometer over skog, myrer og fjell.

Hvor finnes levende setre i Dalarna?

Levende setre finnes blant annet i Malung-Sälen, Rättvik, Mora, Leksand, Falun, Gagnef og Älvdalen. På flere av dem kan besøkende oppleve tradisjonell seterdrift, møte dyr og kjøpe lokalt produserte varer.

Finnes det setre nær Sälen?

Ja. Lindvallens seter i Sälen og Arvselens levende seter utenfor Malung er populære utfartsmål. Flere andre levende setre i Dalarna ligger innenfor komfortabel dagsturavstand fra Sälenfjellene.

Hvorfor er seterkulturen viktig?

Seterkulturen bevarer kunnskap om tradisjonell husdyrhold, mathåndverk, kuling og eldre driftsformer. I 2024 ble den levende nordiske seterkulturen tatt opp på UNESCOs liste over menneskehetens immaterielle kulturarv.

(Klangen fra kubjellene regnes av mange som ren musikk.)

En fjellku som lukter på en bil

Skroll til toppen