Fikatid!

Afternoon tea er som en planlagt fika i dress

Britene har sin tradisjon med afternoon tea. En klassisk variant serveres mellom klokken 15.00 og 17.00 og består – i tillegg til en kopp te eller tre – av noen smørbrød, scones med syltetøy og krem samt et bakverk. De siste årene har dette også blitt noe populært i Sverige, selv om det ennå ikke har blitt hverdagskost. Kanskje skyldes det at svenskene allerede har sin egen «svenske fika».

De siste årene har nettopp begrepet fika fått stor internasjonal oppmerksomhet. «The Swedish fika» hører man ofte. Kanskje er det bare en reklamekampanje, omtrent som anbefalingen om å spise seks til åtte brødskiver om dagen. For mange besøkende har fika i Sverige blitt like selvsagt som røde stuer, dalahester og midtsommerfeiring.

Hva er fika?

Nei, fika er betydelig eldre enn den moderne internasjonale oppmerksomheten. Ordet oppstod sannsynligvis som en variant av ordet kaffe. Med litt ombytting av stavelser ble kaffe til fika. Uttale og trykk er svært viktig. Lang første stavelse. Fiiika.

Men fika er mer enn bare kaffe. Å fika er jo et verb (som å drikke kaffe og spise kaker … eller å spørre etter noe mer, som for eksempel et kompliment) og samtidig et substantiv, altså selve kaffepausen. Bare det gjør ordet ganske spesielt.

Kaffe, poteter og Eva Ekeblad

Kaffen kom til Sverige på 1600-tallet og har altså vært her omtrent like lenge som poteten. Faktisk drakk man kaffe før poteten hadde blitt noen selvfølgelig del av hverdagskosten i Sverige. Men det skulle gå helt til 1746 før grevinnen og agronomen Eva Ekeblad (født De la Gardie) viste at man også kunne fremstille sprit av poteter.

Kanskje bør vi takke henne for fikaen? Frem til da hadde man nemlig fremstilt brennevin av korn. Nå kunne man i stedet bake kaker og annen bakst av kornet og la potetene bli råstoff for brennevinet.

Ja, ikke verst!

Kaffeforbud og surrogatkaffe

I motsetning til den sistnevnte knollen tillater ikke det nordiske klimaet dyrking av kaffe. Kaffe måtte derfor importeres, ofte til høye priser. På 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet ble kaffeimporten forbudt flere ganger for å beskytte den svenske økonomien.

Hva gjør folk når de ikke får kjøpe kaffe?

Jo, de lager surrogatkaffe, eller «surre» som man ofte sa. Halvgode etterligninger av kaffe ble blant annet laget av ristede og malte eikenøtter eller tørkede sikorirøtter.

I motsetning til ordet fika slo aldri surre skikkelig an. Det er litt paradoksalt, siden en svært viktig ingrediens i en fikapause nettopp er småpraten. Den sosiale delen er viktigere enn selve drikken.

Fikakulturens fremvekst

Fikakulturen vokste gjennom 1800-tallet. Da tettbygde landsbyer ble splittet opp gjennom ulike jordskiftereformer, ble det kanskje viktigere å finne nye arenaer for sosial kontakt. Fika og kaffeselskaper fylte denne rollen.

Slik er det på mange måter fortsatt. Fika oppstår gjerne når slekten – som vanligvis bor på behørig avstand – ringer og sier at de er ti minutter unna og gjerne vil ha kaffe og noe søtt. Frem med kakene, på med kaffen, og så er praten i gang.

Kaffeforbud og surrogatkaffe

I motsetning til den sistnevnte knollen tillater ikke det nordiske klimaet dyrking av kaffe. Kaffe må derfor importeres, og dette skjedde ofte til høye priser. På 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet ble kaffeimporten forbudt flere ganger for å beskytte den svenske økonomien. Tollsatser kommer og går, det samme gjør politiske spark under beltestedet.

Hva gjør folk når de ikke får kjøpe kaffe?

Jo, de lager surrogatkaffe, eller «surre» som man oftere sa. Disse halvgode etterligningene av kaffe ble blant annet laget av ristede og malte eikenøtter eller tørkede sikorirøtter.

I motsetning til fika slo aldri surre skikkelig an som ord. Det er litt paradoksalt, siden en svært viktig ingrediens i en fikapause nettopp er småpraten. Den sosiale delen er viktigere enn den tørsteslukkende.

Fikakulturens fremvekst

Fikakulturen vokste gjennom 1800-tallet. Da tettbygde landsbyer ble splittet opp gjennom ulike jordskiftereformer, ble den sosiale kontakten som fika eller kaffeselskaper tilbød kanskje enda viktigere. Slik er det på mange måter fortsatt.

Fika oppstår gjerne når slekten – som vanligvis bor på behørig avstand – ringer og sier at de er ti minutter unna og har lyst på kaffe og noe godt. Frem med kakene, på med kaffen, og så er praten i gang.

Den enes nød er den andres brød. Eller kanskje omvendt

I 1764 sa Republikken Venezia opp avtalen sin med de sveitsiske bakerne (de såkalte Bündner Zuckerbäcker fra Graubünden i Sveits), og to år senere var det takk og farvel. Privilegiene deres ble trukket tilbake, og de ble mer eller mindre kastet ut, sannsynligvis for å beskytte den lokale produksjonen av bakverk.

Disse stakkars bakerne dro videre nordover til Tyskland, Russland og – heldigvis for Sverige – noen av dem slo seg ned her.

Her startet innvandrerne små konditorier, såkalte schweizerier. I motsetning til vanlige bakere fikk de servere bakverk, kaffe, sjokolade og te. Enkelte steder kunne man til og med få en liten avec, for eksempel en likør til kaffen.

OBS! Bestill aldri «kaffe med avec», særlig ikke dersom du sitter på kafé i Frankrike. Avec er fransk og betyr «med». «Kaffe med med» blir omtrent som å si PIN-nummer.

Svensk fika utviklet seg etter hvert i en litt annen retning enn den klassiske konditorikulturen. Med industrialiseringen ble korte pauser med noe oppkvikkende knyttet til effektivitet og mental skarphet på arbeidsplassen. En kopp kaffe i pausen. Litt prat. Kanskje en liten kake. Kanskje en kanelbolle.

Og slik har det stort sett fortsatt.

Fika eller kafferep?

Her kommer en liten presisering. Det er lett å blande sammen fika og kafferep.

Kafferep ligner faktisk mer på afternoon tea. Et klassisk kafferep består vanligvis av kaffe og sju slag kaker. Antallet kunne riktignok variere litt, men rekkefølgen var viktig: kakene først, boller og andre bakverk senere. Litt orden må det jo være.

Fika er annerledes. Det finnes ingen protokoller å følge og ingen skjemaer å fylle ut. Man tar en fika fordi man ønsker å slappe av litt sammen med kolleger, familie eller venner. Det er først og fremst den sosiale delen som trekkes frem som en kontrast til den stereotypiske nordiske fåmæltheten.

Krøllalfa, @ og selvfølgelig kanelbollen!

Når vi først snakker om fika, er det én ting vi ennå ikke har nevnt: kanelbollen. Sveriges spiselige versjon av krøllalfaen.

Denne gyllenbrune spiralen av hvetedeig, smør, sukker og kanel har blitt en ekte svensk nasjonalskatt. Så mye at den til og med har fått sin egen merkedag: Kanelbullens dag den 4. oktober.

Riktignok inngår den sjelden blant de klassiske sju slag kakene som forbindes med kafferep, men på mange svenske fikabord har den blitt helt selvfølgelig. Faktisk vil mange svensker hevde at det ikke er ordentlig fika før det finnes en kanelbolle innen rekkevidde.

Og dersom jeg måtte velge, ville jeg langt heller nyte en perfekt stekt kanelbolle enn en cupcake.

Som evangelisten Matteus uttrykte det:

«Mennesket lever ikke av brød alene.»

Men Gud vet at en god fikapause i godt selskap hjelper på.

---

Fikasteder, kaféer, bakerier og konditorier i Sälen

Nå har du fått en smak av svensk tradisjon og fikakultur, og kanskje kjenner du at en kaffepause hadde gjort seg? I så fall har du helt rett.

Heldigvis er det ikke langt fra hyttene våre i Gruven og Tangen til flere hyggelige steder å nyte en fika i Sälen. Foretrekker du å kose deg i hytta, kan du også handle lokalt i butikkene i området. Lenker finner du på shopping-siden vår.

For restauranter, kaféer og andre steder som serverer mat og drikke, kan du besøke vår guide til mat og drikke.

• Bedits Kaffe og Kjøkken
• Bullans Café og Restaurant
• Sälens Bullar og Brød
• Fjällbagarn