Sälens historie – Veien gjennom Sälens historie er en vei i fedrenes spor for fremtidens seirefra stille fjellby til skianlegg

På slutten av 1800-tallet begynte mennesker fra de større byene å oppdage Dalafjellene. De kom ikke dit for å stå i lange heiskøer eller kaste seg utfor bratte bakker. De kom heller ikke for å henge med jetsetterne på afterski eller drikke gløgg. Slikt fantes ikke ennå. Nei, de kom for å nyte den friske luften, stillheten og de vidstrakte fjellene. Her kunne man virkelig slappe av og oppleve naturen på ordentlig.

Men ingenting varer evig.

Egentlig begynte historien allerede på 1520-tallet da Gustav Eriksson av Vasa-ætten på primitive ski flyktet fra kong Christian II (kalt «tyrannen») gjennom skogene i Dalarna, fra Mora mot den norske grensen. Gustav (a.k.a. Gösta) håpet at de modige nordmennene ville hjelpe ham mot den danske kongen. Men de langsomme, men lojale dalkarlene tok ham igjen og overtalte ham til å vende tilbake. Året etter ble han konge av Sverige og la grunnlaget for den moderne svenske staten – som feiret 500 år i 2023 og fortsatt er forholdsvis moderne.

Litt over 400 år etter Vasa fikk journalisten og Mora-sønnen Anders Pers ideen om å markere denne historiske hendelsen ved å arrangere et skirenn som skulle følge de ni milene gjennom et landskap av snøtunge grener og overraskede elger. Det første rennet, Vasaloppet nummer 1, ble arrangert 19. mars 1922 med hele 119 deltakere. Rennet traff en nerve av stolt nasjonalisme i svenske hjerter, og året etter fant leksingen Gustaf Ankarcrona på mottoet «I fedrenes spor for fremtidens seire». Slik har det blitt siden.

Rennet gjorde i alle fall den lille fjellbygda kjent over hele Sverige. Plutselig ble området forbundet med ski, utholdenhet og eventyr.

Da jernbanen i begynnelsen av 1900-tallet nådde Malung og Lima, ble resten av reisen opp til fjellene med hest og slede mye enklere. Vel fremme ved Sälenstugan på høyfjellet ventet fjellbønder som tok imot gjester med mat og overnatting. Turismen begynte sakte, men sikkert å bli en viktig del av livet i bygda.

På 1930-tallet tok utviklingen et stort steg fremover. Högfjällshotellet åpnet i 1937 og tiltrakk seg enda flere besøkende. Snart ble også Sälens første slalåmbakke anlagt. I 1946 ble den første slalåmkonkurransen arrangert i Sälen, og bare noen år senere – i 1949 – ble Sälens første skiheis innviet. Frem til da var det hest og slede opp. Etter det gikk det bare nedover.

Den svenske varianten av amerikanske Route 66 kan kanskje sies å være E45, som går fra Göteborg til Karesuando. Riksvei 66 er derimot veien som blant annet går fra Sälen by over Sälenfjellene til den norske grensen. Da denne veien stod ferdig på slutten av 1950-tallet, ble det enda enklere å komme seg rundt i Sälenfjellene. Dette åpnet døren for nye skiområder som Tandådalen, Hundfjället, Lindvallen, Stöten og Kläppen.

I løpet av 1970- og 80-årene eksploderte utviklingen. Stadig flere svensker begynte å reise til fjells på vinterferie, og Sälen vokste raskt til et av landets største skiområder.

I dag tiltrekker Sälen hvert år hundretusener av besøkende. De kommer for skikjøringen, naturen og fjellfølelsen – akkurat som de første turistene gjorde for mer enn hundre år siden. Forskjellen er at det i dag finnes langt flere bakker, heiser og hytter å bo i. Noen av dem tilfeldigvis våre.

Vasaloppsuken fra slutten av februar og frem til første søndag i mars, når selve Vasaloppet går, tiltrekker rundt 70 000 deltakere og tusenvis av medfølgende familiemedlemmer. Heldigvis finnes det rundt 55 000 kommersielle sengeplasser i Sälenfjellene.

Vi i familien Andersson leier ut rundt 44 av dem i husene og leilighetene våre i Gruven og Tangen.

Vil du se hva som er ledig?

Bli med.

Skroll til toppen